Viktigheten av å vite veien til det guddommelige riket

Jeg er her, Jesus 

La meg skrive noen få linjer, for jeg må fortelle deg om en viktig Sannhet som er nødvendig for folk å vite for å skaffe seg kjennskap til Planen om frelse for å nå det Guddommelige Riket. 

Jeg vet at Bibelen inneholder mange utsagn tilskrevet meg i referanse til denne Planen, og mange av mine angivelige utsagn er trodd på av de som hevder å være kristne, som ikke er sanne. Jeg fremsa dem aldri, og de står i motsetning til hva jeg mottok fra Faderen om den virkelige Planen for menneskers befrielse fra synd, og hva angår den eneste Veien som de kan oppnå sann enhet [at-onement] med Faderen gjennom og et kjennskap til deres egen Udødelighet. 

Mange av disse fremsigelser ble skrevet av mennesker som ikke visste den eneste Veien til enhet med Faderen, og var resultatene av læren i skriftene som eksisterte da. De ble mottatt av jødene som åpenbaringene fra Moses og av mange av profetene som ikke hadde noen kjennskap til den Guddommelige Kjærlighet eller om Dens gjenskjenkelse til menneskeheten. 

Disse menneskene fikk meg til å si de tingene som var i samsvar med deres idéer om hva som var nødvendig for frelse, eller for muligheten deres til å bli ett med meg og med Faderen, og da de skrev ned deres idéer, sammenblandet de Sannheten med hva de antok var sannheten, slik som inneholdt i Det gamle testamente. Mye skade har blitt gjort i å tilskrive meg mange av disse fremsigelsene, på grunn av den angivelige autoriteten som var knyttet til dem. 

Mine disipler underviste aldri og forstod [det] aldri [slik] at deres frelse, eller den av noe menneske, avhang av troen på meg som Guds sønn; eller at jeg, som bare Jesus, hadde i meg noen kraft til å tilgi synd eller å sikre en inngang til det virkelige Guds Rike; eller at jeg, som mennesket Jesus, var sønnen til Gud i den forstand som Bibelen lærer. De visste at Faderen hadde åpenbart meg Sannheten, og at jeg hadde i meg den Kjærligheten som, i stor grad, gjorde meg lik til og ett med Faderen. De visste også at min lære om gjenskjenkelsen av den Guddommelige Kjærligheten var sann, og at når de eller noe menneske skulle besitte denne Kjærligheten, i samme grad som denne besittelsen, ville de bli ett med Faderen, og også med meg, som besittet Den i større grad enn noe menneske. 

Jeg sier at de visste dette, og lærte det bort til folk, som jeg hadde lært det til dem. Men da samlerne av Det nåværende nye testamente kom for å deklarere mine fremsigelser og lære, visste de ikke om denne Kjærligheten, og kunne derfor ikke forstå hva mange av mine virkelige uttrykk betydde. De gav dem en tolkning (så langt mine reélle fremsigelser angår) som ville stemme overens med deres egen kunnskap. 

Nei, jeg er ikke korrekt sitert i mange av disse fremsigelsene, og jeg kan si, i den store majoriteten av dem. For da de ble skrevet, slik det nå er skrevet i Det nye testamente, hadde folk mistet kjennskapet til deres sanne mening, og lagret det som ut fra deres egne sinn var det jeg egentlig hadde sagt. 

Jeg ser ikke hvordan disse falske fremsigelsene kan bli korrigert, uten å ta hver fremsigelse og vise dens falskhet ved dens uforenlighet med hva jeg nå sier. Dette ville ta for mye tid og bruke opp mye energi som kunne anvendes bedre ved å deklarere hva Sannheten faktisk er. Men så mye kan jeg si: at når enn disse fremsigelser meddeler at jeg hevder å være Gud, eller at jeg kunne, eller faktisk tilgav mennesker deres synder, eller at hva som helst bedt til Faderen om i mitt navn ville bli mottatt, er alt usant og har sterkt forledet den virkelige søker av kunnskap og Udødelighet. 

Mine disipler stod meg nær og forstod mine fremsigelser bedre enn alle andre, likevel forstod de ikke hele sannheten, og forlot det menneskelig livet med mange forventninger som ikke ble oppfyllt, og som i selve sin natur ikke kunne bli oppfyllt. I visse uvesentligheter, var deres trosoppfatninger og forventninger påvirket av deres opplæring i læren til disse gamle testament-skriftene, og var i stor grad jøder i sine trosoppfatninger da de døde. De forstod de vesentlige tingene som bestemte deres forhold til Gud og deres eksistens i den kommende verden, men når det gjelder mange av uvesentlighetene, beholdt de troen fra sine fedre og var ikke i stand til å motta hele den sannheten som jeg kunne ha lært dem. 

Men jeg må ikke dvele ved å korrigere disse angivelige fremsigelsene av meg, men må bruke tiden min og din til å deklarere og åpenbare Sannheten som den nå eksisterer, og eksisterte da; at du og verden kan vite at hvor enn og når enn disse Bibel-fremsigelsene til meg strider i mot hva jeg har skrevet og skal skrive til deg, er de usanne og ble aldri sagt av meg. Dermed vil jeg på denne generelle måten gjøre det klart for folk at Bibelen ikke må stoles på eller bli trodd på, i alle detaljer, som sannheten eller mine deklarasjoner av sannheten. 

Jeg sa at jødene og lærerne i kirken som ble etablert (eller heller, kontrollert) etter døden til mine tilhengere og de som forstod den sanne læren til mine disipler underviste fremferden til mennesker mot deres likemenn. Forøvrig, skikker om visse seremonier og fester ble ansett som den viktige tingen folk skulle lære og praktisere for å oppnå frelse, heller enn Sannhetene som gjorde mennesket til et barn av Faderen og ett med Ham gjennom virksomheten til den Nye Fødselen. 

Selvsagt, før mitt komme, kunne ikke jødene ha undervist sannheten om den Nye Fødsel fordi den Store Gaven om gjenskjenkelsen av den Guddommelige Kjærligheten ikke hadde blitt gjort. Og det var ikke mulig for den Store Sannhet, som var nødvendig for Udødelighet og muligheten for menneskets deltakelse i Guds Guddommelige Kjærlighet, å bli bekjentgjort til jødene; derfor kunne de ikke undervise den. Deres lære var begrenset og innesluttet av tingene som ville gjøre dem renere i deres naturlige kjærlighet, og i relasjonen av denne kjærligheten til Faderen. 

Mens Gud, på denne tiden, aldri gav dem privilegiet å bli ett med Ham i den Guddommelige Kjærlighet, eller i det hele tatt å bli slike skapninger i deres karakterer og åndelige kvaliteter som Adam og Eva var (vanligvis antatt å være våre første foreldre), krevde Han likevel lydighet overfor Hans Lover, som ville utvikle deres naturlige kjærlighet i dem i en slik grad at det ville gjøre at den kom i harmoni med Hans Lover som kontrollerte og styrte deres naturlige kjærlighet. 

Hvis du vil studere de Ti bud, vil du se at disse budene kun handler om den naturlige kjærlighet. Deres overholdelse ville tjene til å gjøre mennesker bedre i denne naturlige kjærligheten, og bedre i deres framferd overfor hverandre og i deres forhold til Gud, så langt denne kjærligheten bragte dem inn i fellesskap med Ham. Denne naturlige kjærligheten, som jeg har sagt, ble besittet av mennesker, akkurat som de første foreldrene besittet den, og ble aldri tatt fra dem; og i dens renhet, var den i perfekt harmoni med Guds Skapelse og virksomheten til Hans Univers. Men til tross for disse store kvalitetene, var mennesker mennesker, og hadde ingen del i seg av Faderens Guddommelighet. 

Og da det var slik, mens jødene formodentlig skulle være mer i kontakt med Gud gjennom profetene og seerne enn noen av de andre rasene eller sektene av Guds barn, likevel så de ikke etter noen Messias som kunne komme med noen annen eller større kraft enn det som ville gjøre dem i stand til å bli den store herskende nasjonen på jorden, hvortil alle andre folk skulle bli underordnet og underlagt og uten kraft til noen gang å igjen erobre eller gjøre deres nasjon gjenstand for trelldom. 

På en måte, skulle denne Messias være et slags overnaturlig vesen, og ha kraft som intet menneske noen gang hadde, en slags gud som skulle tilbes og tjenes i løpet av deres jordiske liv. 

Mange av jødene (til tross for hva som kan sies om det motsatte i læren til profetene) trodde på andre guder enn den Ene som Moses deklarerte, som det er bevist i deres historier, både hellig og verdslig. For når deres Gud - altså, Guden til Moses - ikke behandlet dem akkurat slik de trodde Han burde, ville de lage og tilbe andre guder - selv gullkalven. 

Så jeg sier, de forventet aldri en Messias som ville være noe annet enn en høyst mektig hersker på jorden. Deres idéer og trosoppfatninger om livet etter døden var veldig dunkle. Og selv den delen av dem kjent som Fariseerne, som trodde på en slags oppstandelse, kom aldri på den tanken, at når de skulle droppe det menneskelige livet, ville de bli noe forskjellig i deres kvaliteter og karakterer fra hva de var som mennesker (minus de fysiske kroppene), eller ville oppleve noe mer enn den store økte lykken som ville komme til dem som slike åndeliggjorte mennesker. 

Dette var idéen til vanlige folk, og også prestene og skriverne. Og til tross for de mange vakre og åndelige salmene tilskrevet David, var lykken og storheten som de kanskje forventet bare den som ville komme til dem som åndeliggjorte mennesker, som bare hadde den naturlige kjærligheten. 

Så du ser, den Store Gaven til Faderen - gjenskjenkelsen av den Guddommelige Kjærligheten - var ikke kjent eller i det hele tatt drømt om av jødene; heller ikke kommet på, eller undervist, av deres skrivere; eller snakket om, selv av deres store profeter eller lovgivere slik som Moses og Elia og andre. 

Deres forestilling om Gud var den om et opphøyd, personlig vesen, allmektig og altvitende, som de ville kunne se ansikt til ansikt, som de kunne gjøre med en eller annen konge eller hersker, når de skulle komme inn i himlene som Han hadde klargjort for dem, og hvor Han hadde Sin bolig. 

Som jeg sa, hovedformålet med mitt oppdrag på jorden var å lære gjenskjenkelsen av den Guddommelige Kjærligheten til mennesket, og Veien for å oppnå Den; og det sekundære formålet var å lære mennesker de moralske sannheter som ville tjene til å gjøre dem bedre i deres framferd mot deres likemann og renere i deres naturlige kjærlighet. 

Og slik er det at i min lære om disse moralske sannheter, er virkningen av denne læren å bringe mennesket mer i harmoni med Lovene til Faderen som kontrollerer virksomheten til den naturlige kjærligheten. Jeg mente aldri på noe tidspunkt at mennesker skulle forstå [det slik at] disse moralske sannheter ville bringe i stand fellesskapet med Faderen i den Guddommelige forstand, eller at besittelsen av denne naturlige kjærligheten i dens reneste tilstand ville gjøre mennesket i stand til å bli en deltaker i Guds Guddommelige Natur, eller en innbygger av Hans Rike. 

Men, som jeg har sagt, tilsynelatende det eneste formålet som disse samlerne og forfatterne av Bibelen måtte fullføre, var å overbevise folk om at overholdelsen av denne moralske læren i deres framferd var alt som var nødvendig for å gjøre dem i stand til å tre inn i Himmelriket. 

Jeg vet det er sagt at kjærlighet og almissegivning og gode gjerninger vil virke til menneskets frelse og gjøre ham i stand til å bli ett med Faderen og nyte Tilstedeværelsen av Gud i de høye himler; men dette er ikke sant. De gode gjerninger som et menneske gjennomfører slik at han hjelper sin likemann vil leve etter ham, og vil utvilsomt virke henimot hans perfekt-blivelse i hans naturlige kjærlighet; men de vil ikke bringe det mennesket til enhet med Faderen i den Høyere Kjærlighet som er så nødvendig for hans fulle frelse. 

Mens mine meldinger til deg ikke vil trekke noe fra den moralske læren, vil de likevel vise mennesket nødvendigheten og Veien for å oppnå en full forsoning med Faderen, og et hjem i de Guddommelige Sfærene. 

Jeg vil komme til deg igjen og skrive om et tema som er viktig for deg, og som mennesker burde forstå. Så, med all min kjærlighet, vil jeg si god natt. 

Din bror og venn,
Jesus

• previous message ...Grunnene gitt av Jesus til hvorfor han valgte James E. Padgett til å motta meldingene
• next message ...Jesus er ivrig etter at menneskeheten skal slutte å tilbe ham som Gud