Faderens Guddommelige Kjærlighet og Sjelens Nye Fødsel

Jeg er her, Jesus 

Du er i en bedre tilstand i kveld og jeg vil fortsette på mine meldinger. 

Gud er en Gud av Kjærlighet, og intet menneske kan komme til Ham, med mindre det mottar Kjærligheten til Faderen i sin sjel. Da mennesker er tilbøylig til synd og feil og til krenking av Guds Lover, kan de bli løskjøpt fra synd ved å oppnå denne Kjærligheten; og den kan kun oppnås gjennom bønn, og tro på villigheten til Gud om å skjenke denne Kjærligheten til enhver som måtte spørre om Den. Jeg mener ikke at det må være "formelle" bønner, eller føyelighet til noen kirkelige trosbekjennelser eller dogmer. Bønnene som er effektive er de som springer ut fra sjelen og inderlige lengsler. 

Så la mennesker vite at med mindre de har de virkelige sjelslengsler for denne Kjærligheten, vil den ikke bli gitt til dem. Ingen rene intellektuelle ønsker vil være tilstrekkelig. Intellektet er ikke den egenskapen i mennesket som forener ham med Gud. Bare sjelen er skapt i likhet med Faderen. Og med mindre denne likheten blir perfeksjonert ved at sjelen fylles med den Guddommelige Kjærligheten til Faderen, vil likheten aldri bli komplett. 

Kjærlighet er Den Store Tingen i Guds økonomi av virkelig eksistens. Uten den, ville alt være kaos og ulykke, men der hvor den eksisterer, eksisterer også harmoni og lykke. Jeg sier dette fordi jeg vet av personlig erfaring at det er sant. Ikke la mennesker tro at Gud er en Gud som vil ha tilbedelsen fra mennesker med de rene intellektuelle egenskaper - det er ikke sant. Hans Kjærlighet er den ene tingen som muligvis kan forene Ham og de. Denne Kjærligheten er ikke den kjærligheten som er del av menneskets naturlige eksistens; kjærligheten som mennesker har, som ikke har mottatt en del av den Guddommelige Kjærligheten, er ikke tilstrekkelig for å gjøre dem ett med Faderen. Heller ikke er den kjærligheten den typen som gjør dem i stand til inntredelse i de Himmelske Sfærer og bli som englene som er fylt med denne Guddommelige Kjærligheten og som alltid gjør Faderens Vilje. Denne Kjærligheten blir kun funnet i sjelene til de som har mottatt Den gjennom medvirkningen til den Hellige Ånd - the eneste instrumentet i Guds virksomhet som blir brukt til å bringe i stand menneskers frelse.

Jeg har sett virksomheten til Ånden på sjelene til mennesker, og vet at hva jeg forteller deg er sant. Intet menneske må hvile i forsikringen om at noe annet instrument eller medium annet enn den Hellige Ånd vil gjøre ham i stand til å skaffe denne Kjærligheten. Man må ikke hvile i tanken på at man kan bli en del av Guds Rike uten dette, for ingen annen kjærlighet enn denne Guddommelige Kjærligeten kan berettige og kvalifisere ham til inntredelse i dette Riket. 

Da jeg var på jorden, forkynte jeg doktrinen om frelse kun gjennom virksomhetene til den Hellige Ånd i oppfyllelsen av budene til Faderen. Ren tro på meg eller mitt navn uten denne Kjærligheten vil aldri gjøre noe menneske i stand til å besitte denne Kjærligheten. Derav ordspråket at alle synder mot meg, eller til og med mot Guds Lover kan bli tilgitt mennesker, men synden mot den Hellige Ånd vil ikke bli tilgitt dem, hverken når de er på jorden eller i åndeverdenen. Dette betyr at så lenge mennesket avviser Åndens innvirkning, synder han mot den; og slik synd hindrer ham i å motta denne Guddommelige Kjærligheten. I den tilstanden kan han derfor umulig bli tilgitt og tillatt å tre inn i det Himmelske Riket til Faderen. Guds Kjærlighet er ikke den som trenger kjærligheten til mennesket for å gi Den en Guddommelig Essens. Men tvert i mot, menneskets kjærlighet må bli fullstendig innhyllet i, eller absorbert av, den Guddommelige Kjærligheten til Faderen for å kunne bli Guddommelig i sin natur. Så la mennesket vite at hans kjærlighet ikke er annet enn en ren skygge av hva Faderens Kjærlighet er, og at så lenge han nekter å motta denne Kjærligheten til Faderen, vil han være tvunget til å forbli atskilt fra Faderen, og kun nyte lykken som hans naturlige kjærlighet frembringer ham. 

Jeg er så sikker på at alle mennesker kan motta denne Kjærligheten (hvis de bare vil søke den på den rette måten, og med inderlig ønske og tro) at jeg vet det er mulig for alle mennesker å bli frelst. Men mennesker har den store gaven av fri vilje, og utøvelsen av den gaven henimot søkingen og funn av denne Kjærligheten ser ut til å være en vanskelighet som vil hindre en stor majoritet av den menneskelige rase fra å motta denne store befrielsesgave.

Min Far er ikke begjærlig på at noe menneske skal leve gjennom all evighet uten denne Kjærligheten. Men tiden vil komme, og veldig snart (relativt sett -ed.), når privilegiet om å oppnå denne Kjærligheten vil bli tilbaketrukket fra menneskeheten. Men kan tro at tiden for separasjon aldri vil komme, men i det tar de feil, og når det er for sent, vil de forstå det.

Harmonien til min Fars univers er ikke avhengig av at alle mennesker mottar denne Guddommelige Kjærligheten fordi, under virksomhetene til Guds lover av harmoni på menneskers sjeler, vil all synd og feil bli utslettet, og bare sannhet vil forbli. Men det rene fraværet av synd betyr ikke at alle deler av Guds skapelse vil bli befolket av ånder og mennesker som er like lykkelige, eller som er fylt av den samme typen kjærlighet. Mennesket som er fri fra synd har bare sin naturlige kjærlighet, vil være i perfekt harmoni med andre mennesker som besitter den samme typen kjærlighet. Men han vil ikke være i harmoni med de ånder som har denne Guddommelige Kjærlighet, og den overlegne lykke som den gir. Og likevel, slike forskjeller i kjærlighet og lykke vil ikke skape mislyd eller ønske om harmoni i universet. 

Adam og Eva (eller dem de personifiserer) hadde ikke denne Himmelske Kjærligheten, bare den naturlige kjærligheten som tilhørte deres skapelse som mennesker, og likevel var de forholdsvis  lykkelige. Men deres lykke var ikke slik som englenes som levde i de Himmelske Sfærene, hvor bare denne Guddommelige Kjærligheten til Gud eksisterer. De var mennesker, og når fristelsen kom til dem, var ikke kjærligheten de besittet i stand til å motstå den, og de bukket under.

Så selv om mennesket heretter kan komme til å leve for alltid og bli fri fra synd og feil, vil han likevel være gjenstand for fristelser som denne naturlige kjærligheten ikke kan klare å motstå. Jeg mener at hans natur vil bli akkurat som naturen til Adam og Eva - hverken mer eller mindre.

Selv i den tilstanden, kan han være i stand til å motstå alle fristelser som kan komme til å angripe ham; likevel vil han alltid være gjenstand for å falle fra hans tilstand av lykke, og dermed bli mer eller mindre ulykkelig. Dette er fremtiden til mennesker som ikke har mottatt den Guddommelige Kjærligheten.

Men ånden som har denne Guddommelige Kjærligheten blir, som om den var, en del av det Guddommelige Selv, og vil aldri bli gjenstand for fristelse og ulykke. Han vil være fri fra alle krefter som muligvis kan eksistere for å lede ham til ulykke - som om han faktisk var en gud. Jeg mener at hans Guddommelighet umulig kan bli tatt fra ham av noen kraft eller innvirkning eller instrumentalitet i hele universet til Gud. 

Denne Kjærligheten gjør et dødelig og syndfullt menneske til en udødelig og syndløs ånd, bestemt til å leve gjennom all evighet i nærværet av, og ett med, Faderen.

Så, hvis mennesker bare ville tenke og forstå viktigheten av å oppnå denne Guddommelige Kjærligheten, ville de ikke være så likegyldig i deres tanker og bestrebelser vedrørende de tingene som vil bestemme deres framtidige tilstand gjennom all evighet.

Viktigheten av disse Sannheter kan ikke bli for kraftig presentert mennesker for deres vurdering. Når tiden kommer for dem til å gå over, jo mer de har tenkt over og skaffet seg kunnskap om disse sannheter, jo bedre vil deres tilstand i åndeverdenen være. 

Åndeverdenen vil ikke hjelpe dem så veldig mye i å oppnå en mer opplyst innsikt i disse åndelige sakene, for mennesker er forskjellige og har sine meninger i denne verden akkurat som på jorden. Selvfølgelig har de ikke alle de fristelser å hengi sine pasjoner og appetitter som de hadde da de var i det fysiske legemet. Men når det gjelder deres mening om åndelige ting, er ikke mulighetene så veldig mye større, bortsett fra dette: at på grunn av friheten fra pasjonene og innvirkinger fra det fysiske legemet, kan de snarere vende sine tanker til høyere ting, og på denne måten, snarere forstå at bare denne Nye Fødsel i Kjærligheten av det Guddommelig kan frelse dem totalt fra de naturlige resultater som følger fra besittelsen av kun den naturlige kjærligheten. 

En ånd er kun et menneske uten en jordisk kropp og de bekymringer som nødvendigvis tilhører forpliktelsene av jordiske bånd. Selv som ånd, beholder noen disse bekymringene i lang tid etter at de har kommet over, og er da avløst fra dem ved å betale boten for en krenket lov.

Vel, jeg har skrevet langt og må stoppe. Så med mine velsignelser og kjærlighet, vil jeg si god natt.

Din åndelige venn, 
Jesus

• previous message ...Tro og hvordan den kan oppnås