Den Guddommelige Kjærlighet: Hva den er og hva den ikke er, og hvordan den kan oppnås

 Jeg er her, Johannes, apostel av Jesus 

Jeg kommer bare for å si noen få ord i kveld , og disse som referanse til Kjærlighet - den Guddommelige Kjærligheten til Faderen som han gjenskjenket menneskeheten ved Mesterens komme. Denne Kjærligheten er den største ting i hele verden, og det eneste som kan gjøre mennesket ett med Faderen, og forandre sjelen til mennesket, som den har eksistert siden dens skapelse, inn i en Guddommelige Substans, fylt med Essensen til Faderen. Det er ingenting i hele universet til Gud som kan føre til at mennesket blir en ny skapning og en innbygger av Faderens Rike. Og når mennesker besitter denne Kjærligheten, besitter de så alt som ikke bare vil gjøre dem til det perfekte menneske, men også den Guddommelige Engel. 

Mennesker vil da forstå de moralske rettesnorene for broderlig kjærlighet, og også Faderens Enhet, og de vil ikke trenge å søke annen hjelp for å kunne bringe de kvaliteter inn i livet til den menneskelige rase som vil bringe fred og god vilje til den.

Da vil hvert menneske vite at hvert annet menneske er hans bror, og han vil være i stand til å gjøre mot sin neste som han vil at sin neste skal gjøre mot seg, og dette uten anstrengelse eller offer for ham. For Kjærlighet arbeider på Sin egen oppfyllelse, og all Dens fordelaktighet flyter mot ens likemann som dugg fra himmelen. Misunnelse og hat og strid og sjalusi og all de andre onde kvalitetene til mennesket vil forsvinne, og bare fred og glede og lykke vil forbli. 

Den Guddommelige Kjærlighet er så rikelig at Den kan besittes av alle mennesker ved den rene søken og den oppriktige lengsel for Dens innstrømning. Men mennesket må forstå at Den ikke er hans som en rettighet, heller ikke er Den noen gang tvunget på ham, men kommer bare som respons på den oppriktige, inderlige bønnen til en sjel som er fylt med lengsler for Dens komme. 

Denne Kjærligheten kommer ikke ved å kun følge moralske regler, eller gjennom gode gjerninger og utøvelse av den naturlige kjærligheten til et menneske overfor hans likemenn, fordi intet menneske kan gjøre seg fortjent til Den ved noen gjerninger eller handlinger av godhet fra hjertet som han kanskje har. 

Alle disse tingene er ønskelige, og de fører til sine egne belønninger, og de bringer lykke og fred som resultat fra gode tanker og gjerninger; men alt dette bringer ikke denne Store Kjærligheten inn i sjelen til mennesket. Faderen, Alene, bringer denne Kjærligheten. Og bare når sjelen er åpnet for Dens mottakelse kan denne Kjærligheten mulig finne Sitt hjem i denne sjelen. 

Den er større en tro eller håp fordi Den er den virkelige Substansen til Faderen, mens tro og håp er kvalitetene som et menneske kan besitte gjennom sine egne anstrengelser, og som kan bli gitt til ham så han kan forstå muligheten til å oppnå denne Kjærligheten. Forøvrig er de kun midler; Den - den Guddommelige Kjærligheten - er målet og fullendelsen for deres utøvelse. 

Men folk må ikke tro at all kjærlighet er den Guddommelige Kjærlighet, for Den er veldig forskjellige i Sin Substans og Kvaliteter fra alle andre kjærligheter. 

Alle mennesker har den naturlige kjærligheten som del av sine eiendeler, og de trenger ikke å be om en skjenkelse av denne; bortsett fra at fordi den har blitt skadet av synd, trenger den å bli renset og satt fri fra denne sykdommen. Og Faderen er alltid villig og klar til å hjelpe mennesker i å oppnå denne renselsen. 

Men denne Guddommelige Kjærligheten er ikke en del av menneskets natur, heller ikke kan han oppnå eller besitte Den, med mindre han søker etter den. Den kommer utenfra og utvikles ikke innenfra. 

Den er resultatet av individuell oppnåelse, og er ikke objekt for universell besittelse. Den kan bli besittet av alle, Den kan bli besittet av bare noen få, og hvert menneske må bestemme for seg selv hvorvidt Den skal bli hans. Med Gud er det ingen respekt for personer; heller ikke er det noen kongelig vei for å oppnå denne Kjærligheten. Alle må forfølge den samme Veien, og den Veien er den som Jesus underviste: å åpne opp sjelen slik at denne Kjærligheten kan finne en plass der inne, som kan oppnås kun ved oppriktig bønn og lengsler for Dens innstrømning. 

Denne Kjærligheten er livet til de Guddommelige Himlene [Celestial Heavens], og den eneste nøkkel som vil åpne opp portene; og når den dødelige trer dit inn, er all annen kjærlighet absorbert av Den. Den har ingen substitutt, og er, på egenhånd, noe utenom. Den er av Essensen til det Guddommelige, og ånden som besitter Den er selv Guddommelig. Den kan bli din, Den kan bli alle menneskers - og Den kan ikke. Du må bestemme det spørsmålet for deg selv. Selv Faderen kan ikke ta den beslutningen for deg. 

Avslutningsvis, la meg repetere at Den er den største ting i hele Guds univers; og ikke bare den største men også summen av alle ting. For fra Den flyter alle andre ting som bringer fred og lykke. Jeg vil ikke skrive mer i kveld, og med min kjærlighet til deg og Faderens Velsignelser, vil jeg si god natt. 

• previous message ...Det sanne forholdet mellom mennesket og skapelsen av verden, og livets opprinnelse
• next message ...Nødvendigheten av tro og bønn