Den guddommelige kjærligheten til faderen vil ikke bare gjøre mennesket til en innbygger av faderens rike....

Jeg er her, Jesus

Den Guddommelige Kjærligheten ble aldri overgitt mennesket som en perfekt og komplett Gave, hverken på tidspunktet til hans skapelse eller siden mitt komme til jorden, men som en Gave som venter på menneskets egne bestrebelser og aspirasjoner for oppnåelse. Uten denne bestrebelsen kan den aldri bli hans, forøvrig er den alltid nær ham, og venter på å svare hans påkallelse.

Det må være forstått at den Guddommelige Kjærligheten til Faderen er en helt forskjellig type kjærlighet enn den kjærligheten som Faderen skjenket til mennesket ved tiden for hans skapelse, og som mennesket har besittet i større eller mindre grad av renhet helt siden den gang.

Så, ved at man forstår hva denne Kjærligheten er, og at mennesket må søke etter Den, og hva Dens effekt på sjelen til mennesket er, blir det veldig viktig at mennesket burde gjøre oppnåelsen av Den det ene store objektet for hans bestrebelser og ønsker. For når han besitter Den i en grad som gjør ham i ett med Faderen, slutter han å kun være et menneske og blir av en natur av en sjelseksistens som gjør ham Guddommelig. Han inkorporerer mange kvaliteter til Faderen, sjefen over det som er, selvsagt, Kjærlighet. Og dette fører også til at han absolutt blir klar over faktumet ved hans Udødelighet.

Kun moralsk godhet, eller besittelsen av den naturlige kjærligheten til det fullstendige, vil ikke tildele mennesket denne Guddommelige Naturen som jeg har nevnt, heller ikke vil gode gjerninger, veldedighet, eller godhet, i seg selv, lede mennesket til besittelsen av denne Kjærligheten. Men besittelsen av denne Kjærligheten vil, i sannhet og som faktum, lede mennesker til veldedighet og gode gjerninger og godhet, alltid uselvisk, og til et brorskap av mennesker på jorden som den rent naturlige kjærligheten umulig kan lede til eller føre inn i eksistens.

Jeg vet at mennesker forkynner om Faderskapet til Gud og brorskapet til mennesket, og ber innstendig menneskene om å forsøke å kultivere tankene og gjerningene av kjærlighet og selvoppofrelse og veldedighet på en måte for å få i stand den svært ønskelige enheten av liv og gode formål for menneskene. Og på grunn av denne naturlige kjærligheten, kan de selv gjøre et stort arbeid for å bringe frem dette brorskapet. Likevel kan ikke lenken som binder dem sammen mulig være sterkere enn den naturlige kjærligheten som smir den, og når den blir overskygget av ambisjoner og materielle begjær, vil brorskapet bli veldig svekket, og forsvinne totalt. Og mennesker vil forstå at dens grunnlag ikke var bygget på en klippe, men heller på en ustødig sand som ikke kunne opprettholde superstrukturen når stormene oppstår fra menneskers ambisjoner og begjær etter makt og storhet, og mange andre materielle ting, gjennomstreifer den. Så jeg sier, det er en stor nødvendighet for noe mer enn menneskets naturlige kjærlighet for å hjelpe ham i å forme et brorskap som vil forbli stødig og fast under alle omstendigheter og mellom alle mennesker.

Så, denne naturlige kjærligheten, under de mest gunstige omstendigheter (ie Edens Hage -red.), viste seg å ikke være nok til å bevare menneskets lykke og frihet fra synd og feil. Så, hva som kan bli forventet av den når omstendighetene er slik at denne kjærligheten har degenerert fra dens rene tilstand, og har blitt skadet av alle disse tendensene til mennesker til å gjøre det som er et brudd, ikke bare på Guds Lover, men også på alt som ellers ville hjelpe mennesker til å realisere et virkelig brorskap?

Som jeg hittil har sagt i mine skrifter, vil det komme en tid når denne naturlige kjærligheten vil bli gjenopprettet i dens orginale tilstand av renhet og frihet fra synd, og når dette brorskapet vil kunne eksistere i en grad av det perfekte som vil gjøre alle mennesker lykkelige. Likevel, den tiden er langt unna og vil ikke bli realisert på jorden inntil den Nye Fødsel og de Nye Himler kommer til syne. Og i mellomtiden vil ikke menneskers drøm om dette store brorskapet bli realisert.

Jeg vet at mennesker forventer at en gang i den fjerne framtid, gjennom midler som utdanning og konvensjoner og forkynnelser av moralsk sannhet, vil denne drømmen om et ideelt brorskap bli etablert på jorden, og alle sjelene av hat og krig og undertrykkelsen av de svake av de sterke vil forsvinne. Men jeg sier til dere at hvis mennesker bare var avhengig av denne naturlige kjærligheten, og alle de store følelsene og impulser som kan oppstå fra den til å bringe i stand denne tilstanden som er så ønskelig, vil de møte skuffelser, og miste troen på menneskenes godhet. Og til tider vil retrogresjon inntreffe, ikke bare i denne kjærligheten men også i fremferden til mennesker imellom, og i nasjoners behandling av hverandre.

Jeg har avveket noe fra mitt tema, men jeg tenkte det var best å vise mennesket at hans avhengighet av seg selv, som er hans avhengighet til denne naturlige kjærligheten, ikke er tilstrekkelig og adekvat for å bringe ham inn i en tilstand av lykke, selv på jorden, og er derfor totalt inadekvat for å bringe ham inn i Himmelriket.

Den Guddommelige Kjærligheten som jeg snakker om er, i seg selv, ikke bare i stand til å gjøre mennesket til en innbygger av Faderens Rike, men også tilstrekkelig for å gjøre ham i stand til å få i stand, og å bli klar over til sine drømmers fulle ustrekning, det store brorskapet, selv mens han er på jorden.

Denne Kjærligheten av Faderens eget Selv er av en natur som aldri forandres, og arbeider på alle plasser og under alle omstendigheter med de samme resultatene i å konvertere menneskers sjeler på jorden, så vel som åndene i åndeverdenen, ikke bare inn i bildet men også Substansen av den Guddommelige Natur. Den kan besittes i mindre eller større grad, avhengig av mennesket selv, og denne graden av besittelse bestemmes av sjelens tilstand og dens nærhet til Faderens Rike, enten sjelen er i kjødet eller i ånden.

Mennesket trenger ikke å vente til det blir ånd for å søke og oppnå denne Kjærligheten. For sjelen på jorden er den samme sjelen som når den er i åndeverdenen, og dens kapasitet for å motta denne Kjærligheten er vel så stor på et sted som et annet. Selvfølgelig, på jorden er det mange omstendigheter og omgivelser og begrensninger for mennesket som hindrer sjelens frie virksomheter, i forhold til aspirasjoner og tro, som ikke eksisterer etter at mennesket blir en innbygger av åndeverdenen. Men likevel, og til tross for alle disse ulempene og snublesteinene i det jordiske livet, kan menneskets sjel motta denne Guddommelige Kjærligheten uten begrensninger, og i en overflødighet som vil gjøre ham til en Ny Skapning, som skriftene sier.

Besittelsen av denne Guddommelige Kjærligheten betyr også fraværet av de begjær og lengsler til det som blir kalt for det naturlige menneske, som produserer egoisme og slemhet og andre kvaliteter som skaper synd og feil, og som hindrer eksistensen av dette virkelige brorskapet som mennesker så oppriktig ønsker som forløperen til fred og god vilje. Og jo mer av denne Guddommelige Kjærligheten som trer inn i menneskets sjel, jo mindre er det av onde tendenser og begjær, og mer er det av den Guddommelige Natur og Kvaliteter.

Faderen er fullstendig Godhet og Kjærlighet og Sannhet og Tilgivelse og Godhet, og menneskers sjeler blir fylt av disse kvaliteter når de mottar og besitter den Guddommelige Kjærligheten. Når mennesket er oppriktig og trofast, og besitter disse kvaliteter, forlater de Ham aldri eller forandrer seg. Og når dette brorskapet grunnlegges på dem, vil det være bygget på en klippe, og vil fortsette å leve og bli renere og fastere i den bindende effekt. Og blant de store resultater som vil strømme fra dette vil Faderens Guddommelige Natur være som grunnsten til dette, som er uten variasjon eller forandring, og aldri skuffende.

Et brorskap skapt på denne måten og forbundet sammen er, som jeg sier, det eneste ekte brorskapet for menneskeheten som vil skape en slags himmel på jorden, og forvise kriger og hat og strid og selviskhet og prinsippet om mitt og ditt. Mitt vil bli forandret til vårt, og hele menneskeheten vil være virkelige brødre, uten referanse til rase eller sekt eller intellektuelle oppnåelser. Alle vil bli anerkjent som barn av den Ene Fader.

Dette vil være effektene av eksistensen av denne Kjærligheten i menneskers sjeler på jorden; og når slike sjeler forlater sine innpakninger av kjød, vil de finne sine hjem i Guds Rike, deler av Faderens Guddommelighet, og deltakere i Hans Udødelighet. Men bare denne Guddommelige Kjærlighet vil gjøre sjelene til mennesker skikket for dette Rike, fordi alle ting tar del i denne Guddommelige Naturen i dette Riket, og ingenting som ikke har denne Kvaliteten har mulighet til å tre inn dit .

Så mennesker må forstå at ingen ren tro, eller seremoni i kirke, eller dåp, eller noen av disse tingene er tilstrekkelig for å gjøre en sjel i stand til å bli en innbygger av dette Riket. Mennesker kan, og bedrar faktisk seg selv i deres trosoppfatninger om at noe mindre, eller annet enn, denne Guddommelige Kjærligheten kan sikre dem en inngang til Riket.

Trosoppfatninger kan hjelpe mennesker i å søke og strebe etter besittelsen av denne Kjærligheten; men med mindre og inntil denne Guddommelige Kjærligheten faktisk er besittet av menneskenes sjeler, kan de ikke bli deltakere i den Guddommelige Natur, og nyte lykken og freden i Faderens Rike.

Når Veien til å oppnå denne Kjærligheten er så lett, og gleden ved Dens besittelse er så stor, er det overaskende at mennesker vil bli tilfredsstilt med formalismens utvendigheter, og tilfredsstillelsen og illusjonen av ren leppe-tilbedelse og intellektuell tro.

Som jeg har sagt, denne Kjærligheten venter på å besittes av hvert menneske som oppriktig søker Den med virkelig sjelsaspirasjon. Den er ikke del av mennesket, men Den omgir og innsvøper hvert menneske. På samme tid utgjør Den ikke noen del av ham, med mindre hans lengsler og bønner har åpnet opp hans sjel slik at Den kan strømme inn og fylle ham med Dens Tilstedeværelse.

Mennesket blir aldri tvunget til å motta Den, som han aldri er tvunget til å gjøre ting mot sin vilje. Men som i sistnevnte tilfelle, når han avslår å la den Guddommelige Kjærlighet strømme inn i hans sjel, under utøvelsen av den samme viljen, må han lide straffen ved den ytterst og absolutte forsakelsen av noen mulighet for å bli en innbygger av Guds Rike, eller det Guddommelige Rike, og om noen bevissthet om faktumet om hans Udødelighet.

La mennesker snu sine tanker og bestrebelser mot Gud, og i sannhet, oppriktig og med tro, be til Faderen for en strømning inn i deres sjeler av Hans Guddommelige Kjærlighet, og de vil alltid finne at Faderen vil skjenke Hans Kjærlighet over til dem i tråd med graden av deres bestrebelser og lengsler. Disse lengsler er mediumer for å åpne opp deres sjeler til virksomheten til Den Hellige Ånd som, som jeg har skrevet tidligere, er budbringeren til Gud for formidlingen av Hans Guddommelige Kjærlighet fra Hans Kildevell av Kjærlighet til sjelene til bedende og aspirerende mennesker.

Ikke på noen annen måte kan den Guddommelige Kjærlighet bli besittet av mennesket. Det er alltid en individuell sak mellom det bestemte mennesket og Faderen. Ingen andre mennesker eller gruppe av mennesker eller kirke eller ånder eller engler kan gjøre arbeidet til individet. Hva angår ham er sjelen det eneste som er involvert. Og bare hans aspirasjoner og hans bønner og hans vilje kan åpne opp hans sjel for innstrømningen av denne Kjærligheten, som gjør ham del av Dens egne Guddommelighet.

Selvfølgelig, bønnene og gode tanker og kjærlighetsfull innflytelser fra gode mennesker og Guddommelige ånder og engler kan og hjelper faktisk menneskers sjeler å snu seg mot Guds Kjærlighet, og i progresjonen av Dens besittelse. Men hva angår spørsmålet: "Vil et menneske bli besitter av denne Kjærligheten eller ikke?" - det avhenger av mennesket.

Så min kjære bror vil jeg si, med all min kjærlighet og velsignelse, god natt.
 
 

Din bror og venn,
Jesus

• next message ...Det sanne forholdet mellom mennesket og skapelsen av verden, og livets opprinnelse